tirsdag 24. mars 2009

Hedda Gabler

Dramaet handlar om Hedda Gabler, og ikkje Hedda Tesman. Hedda Tesman ville vore ei ordentlig kvinne, med feminine mjuke sider. Hedda Gabler der imot er ei kvinne me stramme tøler, og ho veit kva hu vil. Ho har maskuline sider, og ho prøver slettes ikkje å skjule dei. Det er ikkje vanskeleg å tenkje seg til at Hedda Gabler har behaldt Gabler pga. hennes fars maskuline sider, som ho tydelegvis har arva.
Hedda har fått drøyme huset hennas, ho har fått sikra seg den framtida ho trengte, men ho er fremdelast ikkje fornøgd, og slettes ikkje forelska. Ho sutrar over hesten ho ikkje fikk som ho ønska seg, at ho ikkje har den same makta over Tesman som ho ein gang hadde over bl.a. Løvborg og andre menn i fortida, og ho klagar over bagatellar som ikkje er viktige. Hedda Gabler gifta seg med Jørgen Tesman for å sikre seg sin framtid, ho gleda seg til å bo i det nye flotte huset med mannen hennas, og drøymen hennas skulle vere dette. Hedda gikk fort lei av både huset og Tesman. Ho trengte meir leven i kvardagane og ho mangla den makta ho ville ha over nokon. Det var den makta ho trengte mest, det var det som betydde det meste for ho, og dette ville ho skaffa seg! Dramaet fortel oss om at Hedda ville leve opp til hennes far, ho er meir lik han enn nokon andre. Når Hedda fikk mykje å tenkje på, eller trengte å tenkje, kunne du finne ho på gangen kor det hang eit bilde av hennes far, Gabler. Ho hadde dei indre og ytre maskuline trekka som ho hadde arva av Gabler, og hu ville hellar skyte med pistolar enn å ha kaffibesøk av veninner. Ho var nærmast omringa av menn og store avgjøringar, og man skal ikkje sjå vekk ifrå at dette kan ha påverka Hedda både fysisk og mentalt.
At Hedda var så oppteken av pistolar og andre maskuline sider blir godt vist, og dei fleste i dramaet ser ut til at ikkje like det ho finn på. Hedda oppførar seg høgt og nærmast kongeleg mot dei andre i byen, ho seier det ho meinar, og ho e ikkje redd for å såre andres kjensler. Ho tar kontroll og gjør det ho vil mot alt og alle for å få det slik som ho vil. Spesielt merker vi dette når ho tar makta over Fru Elvsted. Hedda behandlar henne utan respekt, og går over streken eit par gangar her. Alle har minst ein liten redsel for Hedda, og i filmen ser det ut som ho skal eksplodere kvart augeblikk, det kan sjå ut som ho pønskar på noko vondt. Hedda hold kontakt med Eilert Løvborg, som skriv ei bok på denne tida, ho veit at Fru Elvsted har fått god kontakt med Løvborg, og ho veit at han gjør nærmast alt Fru Elvsted ville ønske. Hedda vil ha den same makta over nokon, og bestemmer seg for å ta kontroll over Løvborg. Ho brenn boka hans, og øydeleg for forholdet mellom Eilert og Fru Elvsted. Hedda overgir ein pistol til Løvbørg, og Hedda har straks fått makta over han. Då Eilert Løvborg dør blir Hedda nærmast glad og synes det er vakkert. Ho har fått makta ho ønska seg, og for første gang i dramaet kan du sjå at Hedda Gabler smiler med fri vilje.



Konflikten i Hedda Gabler er at Hedda har giftet seg med ”feil” mann. Hun sutrer for småting som bl.a. at hun ikke fikk hesten hun hadde ønsket seg siden hun var liten. Hedda oppfører seg barnslig gjennom hele dramaet, og er en skikkelig kravstor kvinne.
Dramaet er skrevet i den ”psykologiske dramaperioden” til Ibsen. Jeg tror dramaet hører til denne perioden hans fordi hele stykket egentlig er ganske ”sykt”, og måten Hedda oppfører seg på er litt ”skremmende”. Hun har et dramatisk blikk gjennom hele stykket, og skytingen hennes er ganske farlig og ukontrollert.
Hedda er en veldig selvopptatt kvinne, og hun trenge all oppmerksomheten hun kan få. Hun er veldig sta, og trenger noen hun kan ta kontroll over. Hedda er veldig flink til å få mennesker til å gjøre akkurat som hun ønsker. Hun er veldig kravstor, og hun sutrer over bagateller. Hedda får fram sine feminine trekk ved hennes klesstil, men hun bringer også fram en side av hennes maskuline, ved at hun har skyting som ”hobby”.
Henrik Ibsen mente at Heddas personlighet burde mer anses som sin fars datter enn sin ektemanns hustru, derfor har Ibsen valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman.
Hele dramaet fåregår i stuen til Tesman og Hedda, og hele stykket viser seg å være ganske grått og gammelt.

Bildet: http://images.google.no/imgres?imgurl=http://web.grcc.edu/theater/hedda1.jpg&imgrefurl=http://web.grcc.edu/theater/cchedda.html&usg=__fevVJe0elLWUJCAxGvk9UJboWwk=&h=529&w=705&sz=58&hl=no&start=9&tbnid=9Xpja1g-J7PonM:&tbnh=105&tbnw=140&prev=/images%3Fq%3Dhedda%2Bgabler%26gbv%3D2%26hl%3Dno%26sa%3DG

Ingen kommentarer: